Ti minutters båttur fra Amalienborg Brygge ligger en av Sørlandskystens best bevarte hemmeligheter; sommerparadiset Bragdøya.
– Det er én ting ved Bragdøya som overrasker meg igjen og igjen. Kan du gjette hva det er?
Helge Quidding (72) pensjonert sjømann og oljearbeider, står bak rattet på Bragdøyabåten. Han manøvrerer den erfarent fra kaien på Lumber og setter kurs mot Bragdøya. Klokka viser 12 og det er tredje tur denne solfylte søndagen. Om bord befinner det seg en håndfull passasjerer. En mild vind sveiper over sjøen og tegner mønstre i den nesten blanke overflaten.
I 30 år siden 90-tallet har Helge levd og åndet for friområdet Bragdøya, som huser kystkultursenter og byr på strender, skogsstier og spennende kulturminner. Han har tapt sitt hjerte til øya og alt det den har å by på. Hvert år legger han ned mange dugnadstimer på øya; han kjører skyssbåt, hjelper til i Saltbua selskapslokale og er guide for besøkende som vil oppleve øya og alt hva den har å by på. I dag skal han vise oss rundt.
Helge snur seg mot oss, lettere oppgitt.
– Det som overrasker meg ved Bragdøya er hvor mange sørlendinger som ikke vet om dette flotte turområdet som ligger rett utenfor døra. Til og med Vågsbygd-folk forteller meg at de ikke har vært på øya. De vet ikke hva de går glipp av. Bragdøya er ei kystperle som bare venter på å bli oppdaget av flere, proklamerer han.
Båtturen er over nesten før den er begynt. Vi legger til kai ved Bragdøya kystkultursenter. Her ligger verneverdige båter side om side. De gamle, rødmalte renoverte saltbuene fra tidlig 1900-tallet troner over oss. I gamle dager var det høy aktivitet her; tonnevis med makrell ble landet på bryggene, og saltet ned eller lagt på is. Deretter ble fisken skipet ut til markeder i USA og Europa.
– Fiskerieventyret varte fra rundt 1915 og noen år fremover, og etter at dette tok slutt, ble bygningene brukt som lagerbygninger av ulike bedrifter. I årene som fulgte, forfalt bygningene gradvis, og på 80-tallet var bygningene på det nærmeste rivningsverdige, forteller Helge.
Heldigvis så en gruppe entusiaster muligheter i disse forfalne bygningene. Bragdøya kystlag ble etablert, og gruppen startet en nærmest uoverkommelig oppgave med å restaurere bygningene. Målet deres var å etablere et kystkultursenter, noe de klarte med glans.
Denne søndagen har flere barnefamilier funnet veien til Bragdøya. I kafeen er en av de mange frivillige, Inger Marie Hansen, i full gang med å servere vafler med jordbærsyltetøy, kaffe og brus til de besøkende. Helge mener det gjerne kunne vært flere besøkende på en så fin forsommerdag.
– Øya har utrolig mye å by på for store og små. Sandstranda ved kystkultursenteret tåler sammenlikning med de fineste sydhavsstrender. Her kan familier låne robåt og ro en tur rundt øya. Barna kan prøve ferdighetene sine i jollene i bukta. De står til disposisjon, helt gratis, sier han.
Dagens guiding starter med en rusletur innover øya. Fra brygge, holmer og sandstrand beveger vi oss inn i en trolsk skog med eldgamle trær og en irrgrønn, myk skogbunn. Grusede stier leder oss mot en åpning i skogen, med jorder og gårdsbygninger. Thaulows hus troner på en høyde. Den ble bygd av by- og rådstueskriver i Kristiansand, Henrik Arnold Thaulow, som kjøpte øya i 1776. Thaulow hadde økonomi som tillot ham å føre opp byens første lystgård på Bragdøya. Han hadde store ambisjoner om å starte opp et moderne mønsterbruk, med nye dyrkningsmetoder.
Like ved står Gerrards villa, oppført av industrimannen Johan Gerrard, som også bygde opp saltbuene og fiskeindustrien på øya tidlig på 1900-tallet.
– Thaulows hus er i dag et museum hvor vi har omvisninger og arrangementer. Gerrards villa er åpen for overnatting, og utleie organiseres fra kontoret i Saltbua forteller Helge.
På jordene utenfor beiter villsauene. Kystlaget driver nemlig også med sau.
– Vi har en egen gruppe som tar seg av saueholdet. Sauene teller rundt 70 om sommeren og rundt 30 om vinteren, etter at noen dyr er tatt ut til slakt. Dyrene beiter på øya året rundt, holder vegetasjonen nede og sørger for øyas flotte kulturlandskap. Dessuten er de en liten attraksjon i seg selv. De er gode miljøskapere, sier Helge.
Tilbake på badestranda møtes vi av blide mennesker som koser seg i den varme vårsola. Jollene er på vannet og det er til og med noen som våger seg på et bad.
– Flere burde oppdage denne kystperlen. Bragdøya er noe for seg selv, sier Helge.
Bragdøyabåten går mellom Lumber og Bragdøya hver dag mandag til fredag hele året med unntak av fri- og helligdager. I sommersesongen går den også søndager.
Turen over tar rundt 10 minutter og koster kr 120 for voksne og 60 for barn. (tur/retur) Det er fire daglige avganger.
Det er ikke forhåndsbestilling på Bragdøyabåten. Betaling med vipps før avgang, eller ombord i båten.
Se rutetider på bragdoya.no
Bragdøya kystlag ble stiftet i 1986 som et lokallag av det nasjonale Forbundet KYSTEN. Kystlaget har vært drivkraften i utviklingen av Bragdøya Kystkultursenter. I dag er det landets største kystlag med rundt 670 medlemmer i alle aldersgrupper.
Hvert år nedlegger medlemmene tusenvis av dugnadstimer på Bragdøya. De driver skyssbåt, kafé, Saltbua selskapslokaler, vedlikehold av hus og båter, villsauhold og museet Thaulows Hus, et lysthus fra 1700-tallet
Bragdøya eies av Kristiansand kommune, som kjøpte den i 1969 med statlig tilskudd. Forutsetningen var at Bragdøya skulle være et rekreasjonsområde for byen, med bade- og fiskemuligheter for alle.
